Fortiden forsvinner ikke bare fordi tiden går.

Tenk på de menneskene som dukker opp i tankene dine uten at du inviterte dem. De er der som ekko av kritikken som gikk rett inn, svikene som tok pusten fra deg, øyeblikkene der du måtte gå på tå hev for å få plass. Ikke bare som minner, men som noe som fortsatt lever i systemet ditt og stille organiserer hvordan du reagerer, hva du tåler og hvem du tror du kan være.

Fortiden forsvinner ikke bare fordi tiden går. Den lever i kroppen, i forventningene dine, i relasjonene du trekkes mot. Hvis du vokste opp med kritikk, kan den kritiske stemmen være til stede lenge etter at personen er ute av livet. Hvis du har opplevd svik, kan kroppen fortsatt være på vakt. Hvis du levde i et hjem med taushet eller uforutsigbarhet, kan det kjente bli det nervesystemet søker tilbake til, selv når du lengter etter noe helt annet.

Tankene er ikke tilfeldige. De er et signal om at noe fortsatt er aktivt. Kanskje ikke personen i seg selv, men det personen representerte eller vekket i deg. Energien av å måtte bevise din verdi, å gå på tå hev, å føle deg liten, å lengte etter anerkjennelse, å være redd for konflikt eller bære på svik, skam eller utrygghet.

Tankene blir et ekko av gamle indre paradigmer. Og de forteller deg ikke noe om dem. De forteller deg noe om deg.

Det er lett å spørre seg selv «hvordan slutter jeg å tenke på dem?» Det spørsmålet som virkelig setter deg i bevegelse innover mot det som ligger aktivt er «Hva skjer i meg når de er der?»

- Gir det ro eller uro?

- Mer livskraft eller mindre?

- Mer meg selv, eller mindre meg selv?

- Fremtid eller fortid?

Hvis jeg fortsatt speiler meg i mennesker som representerer frykt, avvisning, smålighet eller begrensning, hvordan skal jeg da få kontakt med den versjonen av meg som lever annerledes?

Vi trenger erfaringer som motsier det gamle. Et menneske som møter oss annerledes. Et miljø der vi ikke må prestere for å være verdifulle.

Å kjenne i kroppen, ikke bare forstå i hodet, at det finnes noe annet.

Nye speil trenger ikke være mange mennesker eller et travelt sosialt liv. Det kan være nye samtaler, nye miljøer, nye erfaringer, mennesker som lever annerledes, nye steder, ny læring, nye måter å bruke deg selv på.

Noe som gir systemet ditt et nytt bilde av hvem du kan være.

Hvis livet ditt bare speiler det du allerede har vært, hvordan skal du da få øye på det du enda ikke har blitt?