Høysensitiv? Da må du lære å leve annerledes for å ha det godt

Høysensitivitet kan være en enorm styrke. Men hvis du fortsetter å leve på en måte som ikke tar hensyn til hvordan du fungerer, kan den samme sensitiviteten gjøre deg både overveldet, utmattet og fremmed for deg selv.

Jeg tror mange høysensitive har brukt store deler av livet på å forsøke å fungere som alle andre. Vi har lært oss å tilpasse oss, tåle mer, strekke oss lenger, være tilgjengelige, ta hensyn og holde ut. Vi har forsøkt å finne ut hvordan vi skal håndtere alle inntrykkene, alle følelsene og alt det vi registrerer rundt oss.

Samtidig har mange av oss en sterk lengsel etter å leve mer. Skape mer. Være sammen med mennesker, bruke evnene våre, oppleve kjærlighet, glede, utfoldelse og virkelig kjenne at vi lever. Hvordan får vi dette til når vi samtidig registrerer så mye?

Jeg tror vi må begynne med å forstå hva høysensitivitet faktisk er, og hvorfor det ikke fungerer å leve et liv der vi hele tiden forsøker å tilpasse oss en måte å fungere på som ikke er vår egen.

Høysensitivitet er mer enn å være følsom

Høysensitivitet er et temperamentstrekk som det har vært forsket på i flere tiår. Innen forskningen kalles det Sensory Processing Sensitivity (SPS). Det handler blant annet om hvor dypt vi bearbeider informasjon, hvordan vi reagerer på inntrykk, hvor oppmerksomme vi er på nyanser i omgivelsene, og hvor lett vi kan bli overstimulert.

Det er også interessant at forskningen viser at høysensitive ikke bare påvirkes sterkere av belastende omgivelser. Vi kan også ha særlig stort utbytte av gode, trygge og støttende miljøer. Tenk litt over hva det faktisk betyr. Det betyr at menneskene vi omgir oss med, miljøene vi oppholder oss i, og måten vi organiserer hverdagen vår på, kan ha svært stor betydning for hvordan vi har det. Vi må derfor være mer bevisste på hva vi fyller livet vårt med.

Samtidig er ikke høysensitivitet en diagnose. Vi er forskjellige, også innenfor gruppen høysensitive. Det som fungerer godt for én, vil ikke nødvendigvis være riktig for en annen.

Når sensitiviteten blir tilpasning

Her kommer vi til noe jeg mener er helt avgjørende. Mange høysensitive har helt fra barndommen vært svært oppmerksomme på stemningene rundt seg. Vi registrerte når noen var irriterte, lei seg, sinte eller utilgjengelige. Vi merket de små endringene i ansiktsuttrykk, tonefall og atmosfære, også når ingen sa noe.

Mange av oss begynte tidlig å tilpasse oss det vi registrerte. Vi lærte å være snille, flinke, ansvarlige og hensynsfulle. Vi kunne bli gode til å forstå hva andre trengte, samtidig som vi gradvis mistet kontakten med hva vi selv ønsket og hadde behov for.

Etter hvert kan dette bli så automatisert at vi knapt legger merke til det. Vi sier ja før vi har kjent etter. Vi tar ansvar for stemningen i et rom. Vi forsøker å løse andres problemer. Vi merker at noen reagerer på oss, og begynner umiddelbart å undersøke hva vi har sagt eller gjort.

Det er viktig å forstå forskjellen på sensitiviteten vår og alt vi har lært oss å gjøre med den. Evnen til å registrere mye er én ting. Den automatiske tilpasningen som kan følge med, er noe annet.

Vi trenger ikke miste sensitiviteten for å få det bedre. Vi trenger å bli bevisste på hvordan vi bruker den.

Du merker mye, men hva er egentlig ditt ansvar?

Dette er et av de viktigste områdene vi kan arbeide med. Bare fordi vi merker at noen er lei seg, betyr det ikke at vi skal gjøre dem glade. Bare fordi vi registrerer uro, betyr det ikke at vi skal finne ut av den. Og bare fordi vi kjenner at noen er misfornøyde med oss, betyr det ikke at vi har gjort noe vi må rette opp.

Likevel er dette en automatikk mange høysensitive kjenner svært godt. Det kan oppleves som om vi aldri får hvile helt når vi er sammen med andre mennesker. En del av oppmerksomheten er konstant rettet utover. Hvordan har de det? Hva skjer nå? Er det noe jeg bør gjøre? Har jeg sagt noe feil?

Tenk hvor mye av kraften vår som kan gå med til dette gjennom et helt liv.

I Livsfokus arbeider vi med å hente bevisstheten tilbake til oss selv. Vi bruker kroppen, pusten, hjertet som senter og arbeidet med vårt eget energifelt for å øve på å være til stede i oss selv mens vi er sammen med andre. Vi kan registrere hvordan andre har det, samtidig som vi beholder kontakten med oss selv. Det betyr at sensitiviteten kan få være en ressurs uten at vi automatisk gjør alle inntrykkene til vårt ansvar.

Når vi fyller oss med mer enn vi rekker å leve

Jeg vil også trekke frem noe som har blitt stadig mer aktuelt. All inspirasjonen vi omgir oss med.

Mange høysensitive elsker å lære, utvikle seg, utforske, forstå og oppdage nye muligheter. Vi kan bli dypt berørt av en bok, et webinar, en samtale eller et innlegg som åpner noe i oss. Vi får ideer, ser sammenhenger og kjenner at det skjer noe. Så går vi videre til neste inspirasjonskilde. Enda en bok. Enda et webinar. Flere innlegg. Nye metoder, muligheter og mennesker vi kan lære av.

Men hvor blir det av alt sammen?

Når vi hele tiden fyller oss med nye inntrykk uten å gi oss selv rom til å bruke dem, kan vi ende opp med et enormt indre lager av ideer, planer og muligheter som aldri blir omsatt i livet. Vi vet stadig mer, men opplever ikke nødvendigvis at livet forandrer seg. For en høysensitiv som allerede bearbeider mange inntrykk dypt, kan denne konstante tilførselen bidra til ytterligere mental belastning.

Vi trenger å forstå at inspirasjon og integrasjon er to forskjellige ting. Det er forskjell på å bli inspirert til å leve og faktisk gjøre noe med det som inspirerer oss. Noen ganger trenger vi å lukke boken, legge bort telefonen og begynne å bruke det vi allerede vet.

Et liv med plass til både hvile og livskraft

Det er lett å tro at løsningen for høysensitive er å trekke seg tilbake, redusere aktivitetsnivået og skjerme seg fra omverdenen. Selvfølgelig trenger vi hvile. Vi trenger også å forstå når vi blir overstimulert, og hvordan vi kan hente oss inn igjen. Men vi må passe oss for at hele livet ikke begynner å handle om å unngå belastninger.

Jeg har sett hvordan mennesker kan bruke så mye energi på å beskytte seg at de samtidig mister kontakten med alt som gir dem livskraft. Vi blir forsiktige. Trekker oss unna. Sier nei til opplevelser, mennesker og muligheter fordi vi er redde for hvordan vi skal reagere. Til slutt kan livet bli mindre og mindre.

Jeg mener vi trenger en annen tilnærming. Vi må finne vår egen rytme mellom aktivitet og hvile. Vi må lære oss å kjenne forskjellen på det som tapper oss, og det som faktisk gir oss energi, selv om det krever noe av oss.

En inspirerende samtale, en reise, et kreativt prosjekt eller en utfordring vi virkelig ønsker å ta, kan være krevende og samtidig gi oss en dyp følelse av glede og liv. Vi kan være slitne etterpå uten at opplevelsen var feil.

Målet er ikke å unngå alle sterke inntrykk. Målet er å kunne leve fullt, med større bevissthet om hva vi trenger underveis.

Relasjoner der vi kan være hele oss

Tenk over hvordan du har det etter å ha vært sammen med forskjellige mennesker. Med noen kjenner du deg fri, avslappet, inspirert og glad. Du kan være stille når du ønsker det, snakke når du har noe å si, være uenig og vise hele deg.

Med andre merker du at kroppen strammer seg. Du blir mer oppmerksom på hvordan du oppfører deg, hva du sier, og hvordan den andre reagerer. Dette er viktig informasjon.

Mange høysensitive har lært seg å holde relasjoner gående gjennom å være forståelsesfulle, fleksible og ansvarlige. Vi kan bli så opptatt av å forstå hvorfor andre oppfører seg som de gjør, at vi mister av syne hvordan vi selv faktisk har det i relasjonen. Vi må også kunne stille spørsmål ved hva relasjonen gjør med oss.

Får jeg være meg selv her? Er det rom for mine behov? Kan jeg si hva jeg mener? Er det gjensidighet? Kan jeg ta imot støtte, eller er jeg alltid den som gir?

Gode relasjoner betyr ikke at vi aldri blir utfordret eller opplever uenighet. De betyr at vi kan være i kontakt med andre uten å måtte forme oss etter dem hele tiden. Dette er viktig for høysensitive som ønsker å åpne seg mer for kjærlighet, nærhet, fellesskap og støtte. Vi trenger ikke bli mer uavhengige av mennesker. Vi trenger relasjoner der vi kan kjenne oss trygge nok til å være oss selv.

Når alle inntrykkene overdøver vår egen retning

Når vi registrerer mye, ser vi også mange muligheter. Vi oppfatter nyanser, konsekvenser, stemninger og alternative utfall. Det kan være en stor styrke når vi skal forstå mennesker, utvikle ideer eller ta viktige beslutninger. Men det kan også gjøre oss stående fast.

Vi kjenner hva vi ønsker, men begynner å undersøke alt som kan skje dersom vi følger det. Hva vil andre mene? Hva om det ikke går? Hva vil det kreve? Kommer jeg til å klare det? Vi kan bli så opptatt av å forstå alle konsekvensene at vi mister kontakten med det som opprinnelig tente oss.

Jeg tror mange høysensitive har langt større kapasitet enn de selv får brukt. Vi har brukt evnen til å registrere, analysere og forstå så mye på å tilpasse oss og unngå problemer at vi ikke har lært oss å bruke den samme kapasiteten til å skape det livet vi ønsker.

Derfor arbeider vi i Livsfokus også med underbevisstheten, gamle programmeringer, følelseslag og energiavtrykk. Hva skjer egentlig i oss når vi nærmer oss noe vi virkelig ønsker? Hvorfor velger vi det tryggeste når muligheten blir virkelig? Hva er det i kroppen som reagerer når vi skal ta større plass?

Når vi begynner å bli bevisste på disse mønstrene, får vi også muligheten til å gjøre nye valg.

Gi sensitiviteten plass som en styrke

Jeg ønsker at vi skal snakke mye mer om den positive siden av høysensitivitet. Vi har snakket lenge om overstimulering, utmattelse, grenser og behovet for skjerming. Alt dette har sin plass.

Men hva med evnen til å kjenne dyp glede? Til å bli berørt av skjønnhet, natur, musikk og kunst? Til å oppfatte nyanser andre overser, se muligheter, utvikle ideer og forstå mennesker på et dypt plan? Hva med intuisjonen, kreativiteten, engasjementet og evnen til å være til stede med hele oss?

Det er viktig at vi ikke reduserer høysensitivitet til noe vi skal lære oss å håndtere. Vi må også lære oss å bruke det vi har.

Det innebærer å ta mer bevisste valg om hvordan vi arbeider, hvilke omgivelser vi skaper, hvem vi tilbringer tid sammen med, hvordan vi bruker oppmerksomheten vår, og hva vi faktisk ønsker å fylle livet med. Vi må også være villige til å utfordre gamle forestillinger om hva vi kan klare.

Høysensitive kan drive business, lede mennesker, stå foran store forsamlinger, reise, skape, utfordre seg selv og leve svært aktive liv. Vi trenger ikke gjøre det på samme måte som alle andre. Vi trenger en måte som gir plass til både sensitiviteten og kraften vår.

Fra selvinnsikt til livsendring

Det hjelper lite å vite at vi er høysensitive dersom vi fortsetter å leve på akkurat samme måte som før. Hvis vi fortsetter å si ja når kroppen sier nei, ta ansvar for andres følelser, fylle oss med inntrykk uten å bearbeide dem, og skyve våre egne ønsker til side, vil kunnskapen om høysensitivitet alene ikke forandre livet vårt.

Vi må begynne å bruke den.

For meg handler bevissthetsendring om nettopp dette. Å oppdage hvordan vi fungerer, bli oppmerksomme på det vi gjør automatisk, og gradvis forandre måten vi møter oss selv og livet på. Vi trenger både kunnskap, kroppslig erfaring og vilje til å gjøre nye valg.

Høysensitiviteten vår skal ikke bli enda en forklaring på hvorfor vi ikke kan leve det livet vi ønsker. Den skal være en del av forståelsen som hjelper oss med å skape det.

Vi er ikke her for å bruke hele livet på å beskytte oss mot livet. Vi er her for å leve det.

Og jeg tror vi har langt mer å bidra med når vi lærer å bruke sensitiviteten vår som en kraft, fremfor å bruke all kraften på å håndtere sensitiviteten.

Hva kan du begynne å gjøre annerledes allerede i dag?

Hvis du kjenner deg igjen i det jeg har skrevet, vil jeg oppfordre deg til å begynne med å se på hvordan du faktisk lever med sensitiviteten din.

• Legg merke til hvor oppmerksomheten din er. Hvor mye av dagen bruker du på å registrere, forstå og ta hensyn til andre, og hvor mye er du til stede i deg selv?

• Skill mellom det du registrerer og det du har ansvar for. Du kan merke hvordan andre har det uten å gjøre følelsene deres til din oppgave.

• Gi deg selv tid til å bruke det du lærer. Mer inspirasjon er ikke alltid det du trenger. Begynn å omsette innsikten du allerede har, til handling.

• Finn din egen rytme. Legg merke til hva som gir deg livskraft, hva som tapper deg, og hvordan du kan skape rom for både aktivitet, hvile og opplevelser.

• Se på relasjonene dine. Hvor kan du være deg selv, og hvor bruker du fremdeles mye energi på å tilpasse deg?

• Gi større plass til det du ønsker å skape. Sensitiviteten din skal også få være en ressurs når du tar beslutninger, følger drømmene dine og bygger det livet du ønsker.

Du trenger ikke forandre alt på én gang. Velg ett område der du kjenner at du har levd mer på andres premisser enn dine egne, og begynn der.

Vil du lære å bruke sensitiviteten din som en kraft?

I Livsfokus arbeider vi med bevissthetsendring, kropp, underbevissthet og energi. Vi ser på hvordan gamle programmeringer, følelseslag og energiavtrykk påvirker måten vi møter oss selv, andre mennesker og mulighetene i livet vårt på.

Gjennom Livsfokusmetoden lærer du å stå tydeligere i ditt eget energifelt, være forankret i kroppen og bruke sensitiviteten og intuisjonen din på en måte som gir større rom for både livskraft, relasjoner og skapelse.

Du skal kunne være høysensitiv og samtidig leve et stort, rikt og meningsfullt liv.

Vil du begynne å gjøre noe med mønstrene som holder deg tilbake? I Prosjekt meg får du arbeide videre med bevissthetsendring og omsette innsikten til konkrete endringer i hverdagen.

Les mer om Prosjekt meg og hvordan du kan begynne å skape endringer i ditt eget liv.

LES MER OM PROSJEKT MEG →