Jeg sender deg noen ord.

Jeg lengter etter å skrive noe vakkert til deg. Noe som kan gi deg følelsen av å være elsket. Lengter etter å dele noen ord med deg som kan gi deg følelsen av guddommelig lys. Leter etter de rette ordene. Leter etter det rette innholdet. Leter helt til jeg oppdager at jeg sitter i hodet mitt og leter etter den perfekte teksten. De perfekte ordene. Jeg sitter i hodet mitt, og leter etter lyset jeg vil gi deg. Og plutselig innser jeg at her finner jeg ingenting av det jeg ønsker å gi deg. For her vil tvilen dukke opp. Her vil perfeksjonismen dukke opp. Det er her søken etter det perfekte vil overta.

Så jeg velger å gå ned i hjertet. Skrive gjennom sjelens essens. Sende deg noen ord som viser deg at du er nok akkurat som du er. Sende deg noen ord som viser deg at den eneste du trenger å være elsket av er deg selv. Jeg velger å lande i hjertet sånn at jeg kan fange opp lyset jeg er bærer av. For når jeg sitter her i hjertet oppfatter jeg alle valører av lyset vi alle er en del av. Når jeg sitter her i hjertet observerer jeg lengselen etter å si noe vakkert til deg, og plutselig skjønner jeg at jeg lengter etter at noen sier akkurat det til meg. Akkurat det jeg ønsker å vise deg lengter jeg selv etter å bli vist.

Så nå når jeg sitter her i hjertet mitt. I senteret av den jeg er, så sier jeg disse ordene like mye til meg selv som til deg. Når jeg velger hjertet er alt som det skal være. Det er der jeg oppdager at den aller viktigste å bli elsket av er meg selv. Og akkurat idet jeg ser dette lar jeg lyset ekspandere i livet mitt. Jeg lar kjærligheten flyte fritt.

Akkurat idet jeg innser at alt det jeg ønsker å gi deg må jeg gi til meg selv først, så opplever jeg at jeg lander i en dyp tilstedeværelse. Jeg opplever at jeg slipper tøylene, og går inn i tillit til at jeg er elsket bare ved å være den jeg er. Det er først når tilliten er så høy at jeg våger å gjøre hele meg synlig. Det er først når jeg slipper taket på perfeksjonisme og ønsket om de perfekte ordene at jeg lar sjelens stemme bryte gjennom. Det er først da jeg lar lyset ta plass i hele meg. Det er først da jeg våger å elske meg selv for den jeg er. Det er først da jeg kan se meg selv i deg. Det er først da jeg kan oppdage at vi alle er ett, og bærer av samme lys hver og en av oss.

Hjertet er et godt sted å være. Det er der vi finner balansen, finner plassen vår og oppdager at vi er bra nok akkurat som vi er her og nå. Det er der vi husker hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi er. Våg å slippe tøylene du også. Våg å elske deg selv. Våg å se deg selv i andre. Gjør det i kjærlighet til deg selv og livet.

Del gjerne om du ønsker å inspirere din verden.

Sissel ✨