Livet har allerede valgt deg

Mange av oss bærer på en lengsel etter å bli valgt. Valgt av kjærligheten, av mennesker. Av selve livet. Som om det finnes noe der fremme som en dag skal komme og bekrefte at nå er det din tur. Nå er du klar. Nå er du god nok.

Det er en utmattende plass å leve fra. Vi overser livskraften som gir en impuls med liv i seg. En tanke som lander og ikke slipper taket. En lengsel som peker i en retning du ikke helt kan forklare.

De fleste av oss lærer å se bort fra det. Vi behandler det som tilfeldige mentale bevegelser. Noe vi enten griper eller lar forsvinne ut i intet.

Men hva om det ikke er tilfeldig? Vi er bevissthet i en kropp. Det som når frem til oss får et språk gjennom oss. Det kommer som en impuls, et perspektiv, noe som plutselig kjennes levende og sant. Og i det øyeblikket noe med liv i seg lander i deg, har du allerede tatt imot. Du var åpen nok til at det kunne finne veien inn.

Det er der noe snur. For du har ikke manglet tegn. Du har ikke blitt forbigått eller glemt. Livet har hele tiden forsøkt å nå deg gjennom alt som har kommet til deg med liv i seg og ikke sluppet taket.

Du har «already made it» i det øyeblikket tanken kommer. Ikke når du har bevist noe. Ikke når du har kommet frem. Men akkurat der i mottakelsen, i det øyeblikket du var åpen nok til at noe kunne lande i deg.

Vi er alle de utvalgte. Ikke fordi noen er mer spesielle enn andre. Men fordi vi er her. Vi valgte å komme hit. Og livet svarer på det valget, igjen og igjen, gjennom alt som forsøker å nå oss.

Ser du at du allerede er valgt? At du har «already made it» idet tanken tar plass? Ser du at det er opp til deg hva du bruker den til? At du har fått den i gave, og kan bli nysgjerrig på hvordan den kan utvikle seg?

En tanke er kjernen, men det ligger så mye mer i den. Det ligger uendelig med muligheter, og når du åpner døren til det vil du leve i kilden av livskraft.

Så hvis du senker skuldrene og blir værende sammen med tanken i nysgjerrighet og med et ønske om å bruke den til noe, hva tror du kommer ut av den? Du gir den mulighet til å blomstre. Din bevissthet til den er næringen den trenger. Det er du som lar den blomstre. Uten dårlig tid. Uten prestasjon. Bare en genuin nysgjerrighet på hva du kan lage med den.

Bli værende der. For du kan aldri kontrollere hvor fort et frø vokser. Du forventer ikke at et frø skal vokse til et tre over natten. Du vet at det vokser. Det holdes av bevissthet, og du gir treet den tiden og næringen det trenger for å vokse seg stort nok til å bære frukter.

Hvorfor forventer du at dine frø skal gi fysiske resultat over natten? Hvorfor gir du ikke tanken tiden og næringen den trenger for å kunne bære fysiske frukter? Du overser the missing link. Energifeltet ditt.

Det fine er at en tanke bærer frukt ganske raskt i form av en ny tanke, et nytt perspektiv, en sterkere følelse av livskraft. Gir du tanken oppmerksomhet bærer den frukter øyeblikkelig i energifeltet ditt, men du forventer det fysiske skal bekrefte i form av et bevis. Og dermed forlater du tanken, tviler på den og føler deg mislykket. Mister håpet.

Tilbake til tanken. Den har valgt deg. Du er den utvalgte. Hva bruker du den til?