Når det ikke bare er høysensitivitet

May 30, 2026

 

Du er kanskje en av de som oppfatter deg som høysensitiv eller empat. Du kjenner deg igjen i mye av det som sies om høysensitivitet, og har kanskje også brukt tid på å forstå hvordan dette påvirker deg.

Jeg har lyst til å gå litt videre.

I flere meditasjoner den siste tiden har det blitt tydelig for meg at mange av de som ser på seg selv som høysensitive også bærer noe mer.

Mange kjenner seg igjen i det å være høysensitiv. Sansene står åpne, og det er som om man registrerer mer enn andre. Stemninger, blikk, små skift i et rom. Det går raskt inn, og det går dypt. Man kan sitte sammen med mennesker og kjenne hva som foregår uten at noe blir sagt.

Det er en finstemt måte å være i verden på, men den gjør også at det fort blir mye. Når det blir for mye, så har man behov for å trekke seg tilbake, få stillhet rundt seg og la kroppen roe ned igjen.

Samtidig finnes det en annen erfaring som ofte ligger der, og som ikke handler om det samme. Det er når det stopper opp i det helt konkrete livet.

Når det å begynne på noe blir vanskelig, selv om du vet hva du skal gjøre. Når ting blir liggende. Når det å rydde, organisere eller fullføre krever mer enn det egentlig skulle gjort. Ikke fordi du ikke ser det, eller fordi du ikke bryr deg. Det er som om det ikke skjer noe mellom tanke og handling.

Tankene kan være i gang hele tiden. Det ene tar det andre, og plutselig har det gått tid uten at noe faktisk har blitt gjort. Noen ganger forsvinner du helt inn i noe og blir der lenge. Andre ganger hopper oppmerksomheten videre før noe rekker å få feste.

Dette er noe annet enn å være høysensitiv. Det ligner det vi kjenner som ADHD, og hos noen også AuDHD.

Derfor opplever jeg det som viktig å sette ord på dette. For kanskje åpner det noe i deg som gjør at du forstår deg selv på en annen måte enn før.

Høysensitivitet:
Du tar inn mye, og det går dypt. Du merker stemninger, detaljer og det som ikke blir sagt. Kroppen registrerer raskt, og det kan bli overveldende for systemet. Når det blir for mye, trenger du ro. Når du får ro, faller du tilbake til deg selv igjen. Du kan fungere godt i struktur og gjennomføring, men du må ha pauser fordi du fylles opp.

ADHD:
Det som er vanskelig er å styre oppmerksomhet og komme i gang. Du vet hva du skal gjøre, men det skjer ikke alltid. Ting blir utsatt, glemt eller halvferdige. Du er tidsoptimist. Noe fanger deg helt, og da kan du bli der lenge. Tankene går, og det kan være uro i kroppen. Det handler ikke om å føle mye, men om å få tak i det som skal gjøres og holde retning i det.

AuDHD
Her ligger to ulike behov i samme system. En del av deg trenger ro, forutsigbarhet og faste rammer. Samtidig er det vanskelig å holde struktur, og oppmerksomheten glipper eller hopper. Du kan ha behov for system, men streve med å få det til å fungere i praksis. Sanseinntrykk kan bli sterke, og skift kan oppleves som svært krevende, samtidig som det er uro eller driv som trekker deg videre.

Når høysensitivitet og ADHD eller AuDHD ligger i samme system oppleves det ofte som å ta inn mye, og samtidig ikke få tak i det.

Du merker stemninger, detaljer og det som skjer mellom mennesker, og det går rett inn i kroppen. Samtidig er det vanskelig å sortere, holde fokus og gjøre ferdig det du starter på. Tankene går, ting bygger seg opp, og helt enkle oppgaver kan stoppe opp selv om du vil.

Du kan kjenne behov for ro, men når du setter deg ned, er det ikke sikkert det blir stille. Det er mye i systemet, både det du tar inn og det som ikke slipper tak.

Det blir en blanding av dybde og kaos. Å føle mye, og samtidig streve med å få livet til å henge sammen i det helt konkrete.

Kanskje er det først når du ser denne forskjellen at det som har føltes uklart i deg begynner å gi mening. En gjenkjennelse av hvordan det faktisk er å være deg. Det kan være at du har prøvd å forstå deg selv ut fra en for enkel forklaring.

Dette er ikke skrevet for å sette en diagnose, men for å åpne en dør til større selvforståelse. Kjenner du deg sterkt igjen, kan det være verdifullt å undersøke dette videre med en fagperson.

 

 

Alt er mulig når vi finner kjærligheten i oss

Du er ikke her for å tilpasse deg livet. Du er her for å leve det.