Når prestasjon blir komfortsonen

Vi snakker ofte om komfortsonen som om det er stedet der mennesker gjør for lite. Der de utsetter, holder igjen, scroller, venter, tviler og ikke får gjort det de egentlig vet de skal gjøre.

Men komfortsonen kan også se helt annerledes ut.

Den kan se ut som å være flink. Være travel. Være den som alltid stiller opp, leverer, hjelper, fikser og holder alt i gang. Den kan se ut som ansvar, handlekraft og kapasitet. Fra utsiden kan det virke som et menneske som får til mye. Som står på. Som gir. Som er synlig, nyttig og sterk.

Men inni kan det likevel være en form for overlevelse.

For noen mennesker er det ikke stillstand som er komfortsonen. Det er prestasjon. Det er å være i konstant bevegelse, fordi roen gjør det vanskeligere å slippe unna det som egentlig kjennes. Når man hele tiden har noe å gjøre, noen å hjelpe, noe å produsere eller noe å ta ansvar for, slipper man å møte spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig? Hva gir meg liv? Hva ville jeg valgt hvis jeg ikke hele tiden måtte bevise at jeg er verdifull?

Det finnes en prokrastinering som ser passiv ut, og det finnes en prokrastinering som ser imponerende ut. Den ene utsetter handling. Den andre utsetter livet.

Begge handler om det samme: Vi blir værende i det kjente, selv når det koster oss mer enn vi vil innrømme.

For det kjente føles trygt, selv når det tømmer oss. Det er kjent å være den som gir. Kjent å være den som klarer seg. Kjent å legge egne behov nederst og kalle det omsorg, ansvar eller kjærlighet. Kjent å presse seg litt til, levere litt mer og tenke at hvilen, gleden og friheten får komme senere.

Men senere kommer sjelden av seg selv.

På et tidspunkt begynner kroppen, livet eller energien å si fra. Ikke nødvendigvis som en stor krise, men som en stille erkjennelse av at denne måten å leve på ikke lenger gir næring. Det som før kjentes meningsfullt, kan begynne å kjennes tungt. Ikke fordi det er feil i seg selv, men fordi det kommer fra et sted i oss som ikke lenger er fritt.

Da er spørsmålet ikke bare: Hva må jeg gjøre mer av?

Spørsmålet blir: Hva er det jeg hele tiden gjør for å slippe å leve annerledes?

For noen er neste steg å våge mer disiplin, struktur og handling. For andre er neste steg å våge mindre prestasjon, mer liv, mer nytelse, mer mottakelse og mer ærlig kontakt med seg selv.

Komfortsonen er ikke alltid det late stedet i oss.

Noen ganger er komfortsonen den delen av oss som heller vil være utslitt enn fri, fordi friheten krever at vi lærer å leve på en måte vi aldri har lært før.

Stopp opp litt. Hva er komfortsonen i livet ditt akkurat nå?