Tåler du å ikke vite?

Vi må tåle å ikke vite. De fleste av oss lever i kontroll, og prøver gjennom fornuften å sikre fremtiden. Det finnes nesten ingen form for tillit til at livet er som det skal være til en hver tid. Ingenting kan til syvende og sist kontrolleres. Det er en illusjon. Et liv fylt av valg som sikrer fremtiden er et liv fylt av tvil og frykt.

De fleste lever i total frykt for det ukjente. De venter på en garanti. Et bevis. Holder på fasaden. Tar på maskene og er livredd for å bli sett for den de egentlig er. Biter sammen tennene. Stenger ned følelser. Fanger seg selv i et regime der de skjuler seg selv og sitt indre liv. Glemmer å komme i kontakt med sjelens veiledning. Sjelen vet veien. Vet alle lag av traumer, fortrengte følelser, frykt og tvil som den møter i kroppen på vei ut i livet. Alt fordi vi ikke har tillit til egen kraft og klarhet.

Det finnes nesten ikke tillit til livet eller til veksten vi står i her på jorden. Kontroll. Sikring. Bevis. Fornektelse av følelser. Står fast ved familielojaliteter. Kaver gjennom hverdagen, og lurer på om det ikke finnes noe mer i livet. Likevel slipper vi ikke kontrollen. Prøver å overleve. Tilpasse seg. Sammenligne seg med de rundt seg. Forstår ikke at det vi ser i andre kommer innenfra. Fra en indre verden fylt av tvil, frykt, tilpasning, kontroll og overlevelse.

Kampen etter frihet kveler oss. Fanger oss i en komfort som gir ingen næring. Likevel er de fleste ikke villig til å gjøre endringer. Likevel er de fleste ikke villig til å bygge tillit egen guddommelige visdom. Ikke villig til å starte på nytt, rekalibrere kroppen og åpne for suverenitet.

I stedet for snakker vi om et overbelastet nervesystem, traumer som hindrer oss i å leve livet eller at kroppen er i fullt beredskap døgnet rundt. Det holder ikke å snakke om det. Alt dette blir værende i oss, i vår indre verden, helt til den dagen vi skjønner at det er en rekalibrering som skal til. En helt ny måte å leve på.

Det er ikke gjort over natten, for vi er dypt programmert fra oss selv, fra omgivelser, fra generasjoner og ikke minst det kollektive feltet som holder oss innenfor de rammene som egentlig gjør oss til slaver. Det krever at vi starter en indre detox. Krever at vi tar oss selv på alvor og er dønn ærlig med oss selv. For vi kan oppdage paradigmer i vårt indre som har påvirket oss til å svikte oss selv gang på gang. Det er sårbart, men nødvendig.

Skal vi lære oss å ha tillit til lyset, tillit at vi er lys, tillit til at det finnes en måte å leve her på jorden som skaper paradis, så må vi være villig til å møte ubehaget. Forlate det komfortable, og kjenne at vi lever.

Illusjoner er så sterke at de limer oss til det kjente selv om vi er utslitt, tappet for energi, livredd for å vise følelser og skrekkslagen av tanken om å åpne hjertet. For det er det alt handler om. Å ha tillit nok til egen kraft og klarhet sånn at vi faktisk er så bevisst at vi velger å stå med et åpent hjerte også i vanskelige tider. For med et åpent hjerte ser vi fra sjelens perspektiv. Der har ikke egoets skyggeland makten. Der viser lyset veien mot suvereniteten i oss.

Så hva er det du står i nå der egoet higer etter oppmerksomhet og kontrollerer valgene dine? Hva står du i nå som du egentlig vet du er ferdig med, men som egoet sier at er for utrygt å slippe taket på det? Hva står du i nå der du prøver å kontrollere fremtiden din gjennom å lete etter et bevis? Hva står du i nå som påvirker deg til å bli stående i komfort i stedet for å gå ut i det ukjente og kjenne at du lever?

Vi er midt i eklipsesesongen. Du kjenner nok på mye av det jeg setter ord på her. For det er akkurat dette vi blir konfrontert med nå. Hva er du villig til å slippe makten over i din indre verden? Tiden er inne for å bli så kjent med oss selv at vi blir medskaper av en verden fylt av tillit, klarhet, kjærlighet, frihet og suverenitet. Hver enkelt av oss har det ansvaret.

Vi kan ikke lenger peke mot noen og si: "Nå må du gjøre endring." Den tiden er over. Hver enkelt sjel har ansvar for å være medskaper av en ny jord. Det starter med å bli kjent med deg selv på nytt, og være så dønn ærlig med deg selv at du ser du trykker deg selv ned ved å tvile på kraften og klarheten i deg.