Traumer forsvinner ikke over natten

Vi må gradvis venne oss til en gladere måte å leve på. Våre dypeste traumer er ikke kroppen klar til å slippe før den sakte men sikkert føler seg trygg nok. Vi er vant med å beskytte oss selv gjennom livet. Ruste oss opp til kamp. Forberede oss mot angrep. Et nervesystem som bærer de dypeste traumer kan ikke bare slippe forsvaret over natten.

Gjennom livet har vi formet oss til en person vi tror vi må være for å bli likt, satt pris på, ha verdi eller være nok. Vi er vant til å møte mennesker med mer eller mindre lukket hjerte der vi beskytter oss selv. Som om vi skjuler noe. Som om vi skammer oss over den vi er, og bruker masse energi på å være et menneske som andre «godkjenner».

En barndom der voksne ikke har vært helt til stede i seg selv, gir ofte en følelse av å bli avvist, oversett, ikke bety noe eller ikke være nok til å få kjærlighet. Det er ikke nødvendigvis sånn at de voksne er «onde», men de har mer enn nok med seg selv i sin egen overlevelse.

Et barn som tidlig venner seg til å være en som får oppmerksomhet skaper mekanismer i seg der følehorn er ute til en hver tid. «Hvem må jeg være for å få oppmerksomhet? Hvem må jeg være for å skåne andre?»

Kanskje velger vi å gråte mye, for det er eneste gangen vi får oppmerksomhet. Ja, da er det den mekanismen som følger oss gjennom livet.

Kanskje velger vi å være rebell og bråkmaker, for da får vi i det minste blikket fra de voksne mot oss. Ja, da er det den mekanismen som følger oss gjennom livet.

Kanskje velger vi å være musestille, omsorgsfull, oppmerksom og empatisk, for da får vi oppmerksomhet som sier at vi er så flinke og snille. Gjett hvilken mekanisme som følger oss gjennom livet da?

Og disse mekanismene går automatisk i vår underbevissthet. Sånn har vi lært oss å overleve. Vi har lært oss hvordan vi får en plass i livet. Hvordan vi får oppmerksomhet. Hvordan vi overlever.

Som barn har vi følehorn ute for å finne ut hvem vi må være, og ofte tar vi ansvar for å holde stemningen oppe. Ansvar for å bære andre sine følelser. Ansvar for å holde freden hjemme. Vi suger til oss informasjon gjennom våre følehorn, og setter i gang beredskapen for å redde situasjonen.

Har vi gått gjennom et helt liv og trodd at verdien vår er å være der for alle andre, så vil det være et dypt indre arbeide å frigjøre seg fra disse «sporene».

Under denne frigjøringen vil du møte dårlig samvittighet fordi du tror du er egoistisk. Du vil møte frykt for at ingen skal like deg lenger. Du vil møte tvilen i deg som sier at du ikke er noe uten disse mekanismene. Og når du tror du er ferdig healet, så vil du møte nye runder i livet der disse sporene blir synlig for deg igjen. En ny runde med frykt, dårlig samvittighet og tvil som trenger å bli møtt og healet.

Dette indre arbeidet er en viktig oppgave som ikke alle er villig til å starte. Fordi støyen fra frykten, tvilen og den dårlige samvittigheten roper høyest.

Starter du på veien der traumer ligger, så er det viktig å vite at du ikke har dårlig tid. At du ikke er klar til å forløse alt i løpet av en helg, en måned eller et år for den del. Starter du på veien der traumer ligger, er det viktig å vite at healingen tar tid. Det betyr ikke at du aldri blir ferdig, men du vil kunne oppleve at healingen tar flere år. Og da er det viktig at du ikke bryter deg selv ned, og forteller deg selv at du er dum fordi ting tar tid. Det er viktig at du ikke henter deg selv tilbake til gamle spor og gir de næring igjen.

Det er så ufattelig viktig å vite at i alt ligger den guddommelige timing. Det er da du faller til ro og lar healingen ta så lang tid som den trenger. Det er da du er villig til å møte de dypeste traumene i deg, og vet så inderlig vel at det er en dyp læring i det som kan ta mange år.

Gjennom årene i en healingprosess vil du som sjel erfare hvordan dette startet i barndom, hvordan dette utviklet seg gjennom livet, hvordan det er å møte alle disse følelsene og hvordan det oppleves å frigjøre seg sakte men sikkert. Du står i en dyp læring, og opplever frigjøringen fra egoets skyggeland.

Ikke gi opp. Ikke se for deg at dette er gjort over natten. Ikke let etter en quick fix. Stå i det, og oppdag din egen kraft og klarhet på veien.